Morgentåken ligger fremdeles tett over de høye grantoppene i Passebekk når jeg snører støvlene. Kurven av flettet pil henger på armen, tom men fylt med en stille forventning om hva den fuktige skogbunnen vil dele med meg i dag.
Å lytte til skogens eget tempo
Det er lett å gå altfor fort frem når man leter etter skogens gylne kantareller. Den virkelige kunsten ligger i å senke farten, huke seg ned under de laveste granbarene og la øynene venne seg til det flimrende lyset mellom stammer av gammel furu og mose.
Ta bare det skogen tåler
Når jeg finner en rik koloni av skogskatter, passer jeg alltid på å etterlate de minste eksemplarene slik at de kan vokse seg store. Med en liten, myk børste renser jeg soppen forsiktig på stedet, slik at verdifulle sporer faller tilbake der de hører hjemme.
Konservering med urter og kjærlighet
Vel hjemme i det lune kjøkkenet sprer jeg dagens fangst utover det slitte trebordet for sortering. Noe blir stekt i godt smør sammen med litt vill timian umiddelbart, mens resten tørkes langsomt på rister over den varme vedovnen for å fylle vinterens tette glasskrukker.