Den aller første frosten har lagt et syltynt, glitrende lag over grønnkålbladene og de tørre stilkene av lilla solhatt. Kjøkkenhagen forbereder seg langsomt på en velfortjent dvale, og det er en utrolig vakker melankoli i disse korte, klare dagene.
Å dekke jorden for vinteren
I stedet for å rydde og koste alt bort, lar jeg visne blader og tørt gress ligge igjen som et beskyttende teppe over jorden. Det skjermer det mikroskopiske livet mot den hardeste vinterkulden og tilfører verdifull næring til neste vårs spiring.
Hvitløkens hemmelige reise
Det aller siste jeg gjør før jorden fryser helt til, er å sette hvitløksfeddene dypt ned i den mørke molden. De skal ligge der nede gjennom snø og bitende kulde, klare til å skyte sterke, grønne spirer så snart vårsolen begynner å varme.
Varm te og frøposer i papir
Når fingrene til slutt blir for kalde til utearbeid, trekker jeg inn i den varme stuen med en rykende kopp urtete av tørket ryllik. Ved det store trebordet sorterer jeg små papirposer med håndsamlede frø og legger planene for neste års skaperglede.